Kragerø, 2013.09.07

For en dag! Vi har padlet 21 km, været på Jomfruland, mødt andre cachere, hilst på sæler og introdusert Bjørn og Epsen for en rekke av de rettene vi skal ha med i vår kokebok. Mer om alt dette under.

Vi våknet til relativt kjedelig vær. Overskyet og mer-end-lett bris. Vi hadde tenkt å flytte lejr til den lejr 2 vi fandt i går, men tanken om å pakke lejr ned, flytte og så sette opp igjen var ikke så atraktivt. Spesielt ikke fordi lejr 2 lå tettere på kanten til det åpne vannet og på svarberg, så vi hadde ikke mulighet til å feste teltene eller komme i læ hvis det skulle bli skikkelig uvær.
Vi valgte derfor å bare pakke al mat så vi var klar på hva vi nå ville finne på. Etter å ha tanket vann gikk kursen mot lejr 2 og Jomfruland.

Det hadde blåst litt og været overskyet det meste av veien ut, men da vi skulle krysse mot Jomfruland begynnte vinnen å løye og solen å titte frem.
GPSen viste att det lå en cache på Jomfruland, og den måtte vi naturligvis finne når vi kom frem. Da vi nærmet oss land så vi folk i området. De gikk frem og tilbake ved det store seilmerket derute og det peker vanligvis bare på én type mennesker – cachere.
Ganske riktig. En ung mann fra NL og hans kjæreste fra DE var på cache jakt. Eller… han var. Hun trakk bare overbærende på skuldrene.
Det viste seg at cachen ikke var en fysisk cache – noe jeg burde ha sjekket før vi dro dit. Heldigvis satte han meg inn i hva beskrivelsen og oppgaven var så vi ku diskutere løsningen. Blir morsomt å logge den og se om vi har kommet frem til det rette resultatet. Cachere er hyggelige folk. :-)

Etter endt caching satte vi kursen opp langs kysten på “innsiden” av Jomfruland. Solen varmet godt nå og det var ved å være tid for lunsj. Før det, utforsket vi båthavnen (som hadde mest karakter av en campingplass – inkludert fellesgrilling og harry musikk!). Vi prøvde oss på enda en cache her, men fandt den desverre ikke.

Lunsjen var enkel på en liten strand og ble inntatt til lyden av hysterisk ko som brølte som… well… en hysterisk ko. Det forstyrrede heldigvis ikke middagsluren. 😉

Vi besluttet å utforske litt mer av kysten før vi vendte båterne mot camp to. På veien dit skulle vi passere en rekke små skjær. De så ut til å være overdækket med fugler – kanskje de eir fuglerne vi hadde sett så mange av. Derfor var overraskelsen og begeistringen stor, da det viste seg at vi plutselig var på vei gjennom en koloni på vel 30 sæler – voksne og unger.
De var veeeldig nysgjerrige! Vi var omringet av store stirrende øyne og lukten av fiskediett fyldte luften når sælerne poppede ett hode opp og pustet ut. Noen av de var så tett på som 5 meter før de ble advaret av far eller mor med et plask eller et kald.
Det var fantastisk å bare legger åren på dekk og glide gjennom vannet mens sælerne poppet opp og ned eller rullet i vannet rundt oss. De fulgte oss lenge på veien videre før det tynnet ut og det til sist bare var et par voksne som skulle sikre oss at vi faktisk var på vei vekk.

Da vi kom frem til der vi ville ha hatt lejr 2 var det bare å gå igang med maten. Borghild og Michael hadde lovet å stå for kveldens 3-retters så Bjørn og Espen satte seg på tilskuerrekken og kommenterte flittig på hva vi foretok oss. Det tok ca. 30 minutt å ha de tre små forretter klare og med de tilbakemeldinger er de sikret å bli inkludert i kokeboken – formentlig i enda fler varianter.
Hovedretten krevde litt mer logistikk men fungerte uten problemer med to brennere og to grytesett. Mørbrad med “oppgradert” peppersaus, blansjerte sukkererter og rodfrukt blanding – primært laget av egendyrket rodfrukter. Også det faldt i god jord, så det kommer også i kokeboken.

Nå var det begynnt å mørkne, så vi valgte å vente med desserten til vi var tilbake i lejren. Vel utstyrt med hodelykter, reflekser og Navi Lights satte vi kursen hjemover. Det var så mørkt at vi brukte GPSerne og gamle tracks som primær navigasjon mens Bjørn kryssjekket med sjøkartet. Nå gledet vi oss til å komme inn, lage bål, spise dessert og slappe av (igjen). Det ku vi glemme alt om…

Da vi var 500 m fra lejren ble det irriterende tydelig at vi hadde fått (irriterende) selskap. En svær båt hadde ankret opp ved lejren og tre menn holdt nå bålfest på svarberget til høy musikk. De så oss komme inn men gjorde desverre ikke mine til å ville dempe seg. Etter den første irritasjonen hadde lagt seg fandt vi roen i gruppen og besluttet å late som ingenting – nå skulle vi nemlig ha dessert.

Også denne lille retten faldt i go smak, så det ble til en ekstra omgang (og en garantert plass i kokeboken).

Kveldens siste prosjekt ble å sette opp Bjørns hengekøye så den ku bli prøvet av. En fantastisk gjennomført konstruksjon den hengekøyen og Bjørn klarte en hel natt i den under en fantastisk stjernespækket himmel.


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


four + = 6

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>